Beskrivelse
Bahá’i-troen er i dag anerkjent og respektert i det internasjonale samfunn som den yngste av verdensreligionene. Men hvem var Bahá’u’lláh? Hvilken myndighet hadde han til å stake ut ny kurs for et samfunn som motstrebende beveger seg mot et globalt felleskap?
For det er selve menneskehetens skip som er ute av kurs. Mange sier “styr hit” eller “styr dit”, noen slåss om roret, andre vil gjøre vendereis. Men det er også noen som spør etter kapteinen; for å finne retningen igjen – et “magellanstrede” til nye kunnskapers osean –
må vi gjenkjenne den autoritet som tidligere i historien kunne
bringe skipet trygt gjennom opprørt hav.
Moses, Kristus og Muhammed hadde en slik autoritet, som formidlere av guddommelig veiledning til en hel sivilisasjon. Men det tok århundrer før den kunnskap de brakte fikk påvirke den kollektive bevissthet med full tyngde. Det er derfor ikke å undres over at Bahà’u’llàhs budskap om en ny tidsalder først nå for alvor
er i ferd med å fange verdens oppmerksomhet.
Kristus sa: “I min Fars hus er der mange rom.” I dag kan det synes som om vi er blitt så opptatt av rommenes mangfold og egenart at vi glemmer at huset allikevel er ett.
Bahá’u’lláhsier: “jorden er kun ett land, og menneskeheten dets innbyggere.” Dette er ikke i konflikt med tidligere religioners lære; tvertimot, i hans åpenbaring “har alle fortidens åpenbaringer nådd sin høyeste og endelige fullbyrdelse”.
“Vi forsøker hele livet å løse universets mysterium, men der var en fange, Bahá’u’lláh, i det tyrkiske fengsel i Akká (Palestina) som hadde nøkkelen.” – Leo Tolstoj
