Ild og lys i Nairis
Bokomtale av Jamil Dybwad
Intensiteten i Bahá’í-Troens historie er overveldende. Den brakte et sterkt lys inn i noen av verdens mørkeste avkroker. Noen mennesker ble grepet av lyset, mens andre ble sterkt provosert. Disse prosessene er vanskelige å forstå, men vi skjelner i alle fall oppbyggende og nedbrytende prosesser, selv om vi ikke helt skjønner rekkevidden og dybden av det som skjer oss mennesker.
Nairis er en by i Bahá’í historien det knytter seg betydningsfulle hendelser til. Bahá’u’lláh skriver om den på vår aller største høytid, da han gjør sin åpenbaring kjent. Senere, i det Báb blir gravlagt på Karmelfjellet, skjer det dramatiske ting som igjen knytter denne byen til bahá’í-historiens store prosesser. På slutten av 2013 utga historikerne Ahdieh og Chapman boken Awakening – A history of the Bábí and Bahá’í Faiths in Nayriz. Den er en både sterk og vitensbasert beskrivelse som bringer oss tett på troens indre dynamikk.
Neyriz (engelsk skrivemåte) er en by i provinsen Fars i Iran, som i 2006 hadde vel 45.000 innbyggere. Nord for byen er Palangan-dalen som er et populært utfluktssted om våren med Bakhtegansjøen og nasjonalpark. Shiraz ligger 177 km vestover og er hovedstaden i provinsen. Persepolis, Persias hovedstad for 2.500 år siden, ligger nordvestover.
Den heroiske perioden i troens barndom har fått sitt navn på grunn av de enorme forfølgelsene som fant sted. I Nairis var det i 1850 en særlig korrupt ordfører som angrep Bábíene, slik at de valgte å trekke seg tilbake til et sted utenfor byen der de kunne forsvare seg. Dette gikk bra helt til de ble lurt i en felle og slaktet ned. Til slutt ble hodene til mennene kuttet av og satt på spyd, og med disse trofeene red man gjennom provinshovedstaden Sjiras. Dette oppfylte en profeti i Koranen og skjedde to uker før Bábs martyrdød.
Vahid ledet Bábiene under denne første krisen i Nairis og falt selv som martyr i den følgende massakren. Han var en av de mest berømte persiske geistlige som ble Bábí. Sjahen hadde tidligere bedt han undersøke om det fantes hold i budskapet til Báb. Under samtalene med Báb ble Vahid totalt forvandlet og reiste deretter fra sted til sted for å undervise om troen. Han hadde stor autoritet og fikk sterke tilhengere og innbitte fiender der han kom. Vahid ledet og kanaliserte engasjementet til tilhengerne, som var fra alle lag av samfunnet. De gamle tradisjonene gjaldt ikke, men de nye var ikke helt forstått. Boken gir nærgående skildringer av et forunderlig kaos der mest av alt ydmykhet og samhold preget de troende.
Gnisten fra den nye troen levde videre samtidig som det skjedde gjentatte massakre i byen. I dag finnes knapt noen bahá’íer igjen, selv om noen pionerer flyttet til Nairis i 1957 for å styrke samfunnet der. Alt som minner om troen er forsøkt jevnet med jorden, og familie etter familie har følt seg tvunget til å flytte. Boken følger familiene tett over flere generasjoner. Vi sover på hustak, klatrer opp i minareter, gjemmer oss i hager, opplever dype vennskap og personlig mot. Skikk og bruk i Persia, mat, næringsliv og landskap blir levende. Forfatterne har lagt ned en stor innsats for at alle detaljer skal være autentiske.
På samme tid reiser de troende til møter med Bahá’u’lláh, Abdu’l-Bahá og Shoghi Effendi og de får brev fra dem. Troen utvikles, de går fra Bábíer til Bahá’íer og de etablerer etter hvert et lokalt råd som nyter stor respekt blant muslimene i Nairis.
Imidlertid er det parallellene til troens vekst og fremgang som gir hendelsene i Nairis et perspektiv av historiske dimensjoner. Da Bahá’u’lláh erklærer sitt budskap i Ridvanhagen, åpenbarer han Jobs tavle der han drøfter meningen med lidelse og henviser til hendelsene i Nairis. Hva skjer i Nairis når Bábs levninger endelig stedes til hvile i Haifa, hva skjer samtidig i Chicago? Selv om Bahá’u’lláh sier at vi ikke kan forstå lidelsen fullt ut i dette livet, gir denne boken et utrolig levende bilde av de nedbrytende og oppbyggende kreftene som beveger historien.
Tittelen henspeiler på sitatsamlingen ”Fire and Light”