Beskrivelse
Dagens bahá’í-samfunn arbeider iherdig med å legge grunnlaget for en ny sivilisasjon. Bak visjonen om en bedre verden ligger en mystisk visjon av forholdet mellom Gud og mennesker. Enhet, som er et sentralt begrep i Troen, er ikke bare å føye jordens splittede deler sammen til en helhet. Enhet er også en evig, guddommelig egenskap som mennesker kan realisere i sitt indre ved å åpne seg for en dypere, i siste instans mystisk måte å forholde seg til verden og medmenneskene.
I 2018 utga Bahá’í verdenssenteret en samling av utvalgte mystiske verker av Bahá’u’lláh. De Syv Daler er den mest kjente av disse, men her er det gjort en nyoversettelse på bakgrunn av en grundig revisjon av den engelske oversettelsen. De Fire Daler foreligger for første gang på norsk. I tillegg får vi et dikt Bahá’u’lláh skrev i Siyáh-Chál, det grusomme fangehullet der han mottok sin åpenbaring. Den inneholder også flere mindre skrifter som drøfter den mystiske veien, skrifter som aldri tidligere har vært kjent for oss.
Her er en smaksprøve på en av de nyoversatte tekstene. Den søkende får en kortversjon av den åndelige transformasjonsprosess som beskrives i De Syv Daler:
«Så begi deg i vei fra ditt bosted, ta syv skritt på jorden, og med hvert skritt fullfør et stadium av reisen.
Med det første, tre ut i søkingens osean og let etter din Gud, din Herre, med ditt innerste hjerte og sjel.
Med det andre, tre ut i kjærlighetens osean og, båret av lengsel og henført av din ekstase, gjør nevnelse av Guds, din Herres, navn.
Med det tredje, tre inn på løsrivelsens stier; det vil si, skill deg av med dine fåfengte innbilninger og gå din Herres veier.
Med det fjerde, tre inn i enhetens bunnløse dyp og evighetens bølgende sjøer. Skjul ditt ansikt i støvet foran herrenes Herre, og helliggjør ditt selv og din ånd fra all avskjed og tilbakevending, så at ditt innerste hjerte kan bli befridd fra alle ting i skaperverkets kongeriker.
Med det femte, stig opp til undringens himmel, så at du kan smake av de prektige frukter i denne velsignede egn, miste deg selv i forvirring foran din Elskedes styrke og Skaperens herrevelde, og utbryte det som eksistensens konge og all attrås mål har utropt: «Forøk min undring og forbauselse over deg, o Gud!»
Med det sjette, fly på ærbødighetens og tilfredshetens vinger opp til den usettes byer, så du kan tre inn i den ytterste intethetens store vidder hvor du skal dø fra deg selv og leve i ham som har formet deg.
Med det syvende, drukne deg i evighetens dyp så døden aldri skal komme over deg og så du for evig og alltid kan dvele i skyggen av Guds evige ansikt …
… Ved Gud, o min venn! Skulle du nå dette stade, ville du finne vidunderlige verdener, oppdage himmelske løvsaler og hager og transcendente riker, og finne ut av hemmelighetene til menneskesjelenes fremgang gjennom den evige hellighets atmosfære og den uforgjengelige herlighets himler.»