Publisert av

He Loved and Served

“En bok som leser seg selv”

Bokomtale av Sven-Erik Ellund
He loved and served

Denne boken leser seg selv! Er det en positiv merkelapp å sette på en bok? I dette tilfelle er det det! Forfatteren er så klar og velformulert at stoffet lurer seg inn i sinnet av seg selv og setter varige spor.

Rutstein er journalist av profesjon, og har tydeligvis også viet mye av sitt liv til å skrive om og for bahá’í-troen. Jeg har tidligere lest et par av hans bøker, og denne har den samme klarhet som de andre. Han er også grundig. Jeg leser et par setninger i boken og tenker, her er det kildegranskning fra flere hold bare i dette korte avsnittet. Jeg leser også inn at hans forfatteragenda er å inspirere bahá’íer til å lese, reflektere over eget liv, lære av eksempler – i dette tilfelle skikkelsen Curtis Kelsey – for så selv å utvikle seg åndelig til tjeneste for menneskene.

Hvem var Curtis Kelsey?

Har du spurt deg selv hvem som egentlig sto for installeringen av de første flomlysanleggene ved Bábs gravmæle i Haifa?
Og et annet spørsmål: Hvem var det da som var til stede og tok fotografiene av begravelsen til ‘Abdu’l-Bahá i Haifa i november 1921?
Svaret på begge: Amerikaneren Curtis Kelsey! Ingeniørkyndig og fotointeressert med eget kamera.

Vaskeseddelen til boken oppsummerer veldig godt innholdet i denne biografien, som absolutt kan anbefales unge lesere, fordi den ikke et øyeblikk blir faktatung, men skildrer et interessant livsløp og en bahá’ís sjelsreise.

Curtis Kelsey var en enkel mann som aldri gikk på høyere skole og aldri vant denne verdens berømmelse. Men i 1921, da han var 27 år gammel, ble han spurt av ‘Abdu’l-Bahá om å komme og arbeide i Haifa med å installere de første elektriske lysanleggene ved Bábs gravmæle. I to måneder bodde og arbeidet han som en del av ‘Abdu’l-Bahás hushold, en opplevelse som forvandlet den rastløse, Utha-fødte unge mannen til en sann tjener – for Mesteren og bahá’í-saken – resten av hans liv. I denne varme og levende skildringen blir leseren brakt i nær kontakt med en alminnelig mann som tillot noe helt ekstraordinært å komme inn i sitt liv. Det han erfarte da og resten av sitt liv, var for Curtis «Guds nådegaver, noe alle og enhver kan oppleve».

Med tanke på å gjøre deg nysgjerrig på å lese boken selv, nevner jeg noen av de tingene som gjorde boken interessant for meg:

  • Skildringen av en mann som hadde begge sine bein godt plantet på jorda, med hele sitt vesen forankret i arbeid som hender kunne utrette og et ingeniørorientert hode kunne skape.
  • Som gjennom en drøm blir tvunget til å starte sin åndelige søken
  • Som får treffe ‘Abdu’l-Bahá og blir forvandlet av dette møtet til tjeneste for menneskene
  • Som utvikler evner og ferdigheter til tjeneste for troen som man aldri ville ha forventet, han selv aller minst
  • Som fra sin sykeseng, når livskreftene egentlig er brukt opp og hans tid på jorda er over, leder en stor enhetskonferanse i en del av landet som sårt trengte forening og ny enhet.
  • Curtis Kelsey fikk en praktisk oppgave og en tjeneste­holdning av ‘Abdu’l-Bahá og He Loved and Served. George Ronald, Oxford 1982

Publisert av

Ild og lys i Nairis

Awakening

Ild og lys i Nairis

Bokomtale av Jamil Dybwad

Intensiteten i Bahá’í-Troens historie er overveldende. Den brakte et sterkt lys inn i noen av verdens mørkeste avkroker. Noen mennesker ble grepet av lyset, mens andre ble sterkt provosert. Disse prosessene er vanskelige å forstå, men vi skjelner i alle fall oppbyggende og nedbrytende prosesser, selv om vi ikke helt skjønner rekkevidden og dybden av det som skjer oss mennesker.

Nairis er en by i Bahá’í historien det knytter seg betydningsfulle hendelser til. Bahá’u’lláh skriver om den på vår aller største høytid, da han gjør sin åpenbaring kjent. Senere, i det Báb blir gravlagt på Karmelfjellet, skjer det dramatiske ting som igjen knytter denne byen til bahá’í-historiens store prosesser. På slutten av 2013 utga historikerne Ahdieh og Chapman boken Awakening – A history of the Bábí and Bahá’í Faiths in Nayriz. Den er en både sterk og vitensbasert beskrivelse som bringer oss tett på troens indre dynamikk.

Neyriz (engelsk skrivemåte) er en by i provinsen Fars i Iran, som i 2006 hadde vel 45.000 innbyggere. Nord for byen er Palangan-dalen som er et populært utfluktssted om våren med Bakhtegansjøen og nasjonalpark. Shiraz ligger 177 km vestover og er hovedstaden i provinsen. Persepolis, Persias hovedstad for 2.500 år siden, ligger nordvestover.

Den heroiske perioden i troens barndom har fått sitt navn på grunn av de enorme forfølgelsene som fant sted. I Nairis var det i 1850 en særlig korrupt ordfører som angrep Bábíene, slik at de valgte å trekke seg tilbake til et sted utenfor byen der de kunne forsvare seg. Dette gikk bra helt til de ble lurt i en felle og slaktet ned. Til slutt ble hodene til mennene kuttet av og satt på spyd, og med disse trofeene red man gjennom provinshovedstaden Sjiras. Dette oppfylte en profeti i Koranen og skjedde to uker før Bábs martyrdød.

Vahid ledet Bábiene under denne første krisen i Nairis og falt selv som martyr i den følgende massakren. Han var en av de mest berømte persiske geistlige som ble Bábí.  Sjahen hadde tidligere bedt han undersøke om det fantes hold i budskapet til Báb. Under samtalene med Báb ble Vahid totalt forvandlet og reiste deretter fra sted til sted for å undervise om troen. Han hadde stor autoritet og fikk sterke tilhengere og innbitte fiender der han kom. Vahid ledet og kanaliserte engasjementet til tilhengerne, som var fra alle lag av samfunnet. De gamle tradisjonene gjaldt ikke, men de nye var ikke helt forstått. Boken gir nærgående skildringer av et forunderlig kaos der mest av alt ydmykhet og samhold preget de troende.

Gnisten fra den nye troen levde videre samtidig som det skjedde gjentatte massakre i byen. I dag finnes knapt noen bahá’íer igjen, selv om noen pionerer flyttet til Nairis i 1957 for å styrke samfunnet der. Alt som minner om troen er forsøkt jevnet med jorden, og familie etter familie har følt seg tvunget til å flytte. Boken følger familiene tett over flere generasjoner. Vi sover på hustak, klatrer opp i minareter, gjemmer oss i hager, opplever dype vennskap og personlig mot. Skikk og bruk i Persia, mat, næringsliv og landskap blir levende. Forfatterne har lagt ned en stor innsats for at alle detaljer skal være autentiske.

På samme tid reiser de troende til møter med  Bahá’u’lláh, Abdu’l-Bahá og Shoghi Effendi og de får brev fra dem. Troen utvikles, de går fra Bábíer til Bahá’íer og de etablerer etter hvert et lokalt råd som nyter stor respekt blant muslimene i Nairis.

Imidlertid er det parallellene til troens vekst og fremgang som gir hendelsene i Nairis et perspektiv av historiske dimensjoner. Da Bahá’u’lláh erklærer sitt budskap i Ridvanhagen, åpenbarer han Jobs tavle der han drøfter meningen med lidelse og henviser til hendelsene i Nairis. Hva skjer i Nairis når Bábs levninger endelig stedes til hvile i Haifa, hva skjer samtidig i Chicago? Selv om Bahá’u’lláh sier at vi ikke kan forstå lidelsen fullt ut i dette livet, gir denne boken et utrolig levende bilde av de nedbrytende og oppbyggende kreftene som beveger historien.

Tittelen henspeiler på sitatsamlingen ”Fire and Light”

http://bahai-library.com/compilation_fire_light